Om å være

Av og til er deg godt å vare være. I helga har jeg egentlig bare vært. På torsdag dro jeg til Merethe og så Menn som hater kvinner sammen med en hel gjeng, og etterpå dro noen av oss på kino og så Jenta som lekte med ilden. Bra kveld. Iallefall etter å ha lagt med feber og hoste hele uka. Jeg var flink og gikk/ble kjørt/busset, men det var ikke lurt å være ute uansett, så fredagen ble innedag.
Jeg fikk heldigvis selskap, så da fikk jeg gjort øving, og jeg fikk middag. Japansk biffsuppe faktisk. Fikk spisepinner etter påske, og nå skulle jeg lære å bruke dem. Det må nok øves mer.
Middagen var forresten både god (selv om det ble litt mye lime) og dokumentert, men jeg orker ikke hente kameraet akkurat nå. Kanskje senere...

På lørdag inviterte vi (middagslageren og meg) oss på middag og sykkelmekking hos Ellen. Jeg skulle jo hente telefonen min fra verksted må vite. Men neida, glemt nøkkel gav ingen sykkelmekking og telefonen funka fortsatt ikke. Men middag ble det da. Og møte. Og kafé. Deilig.

Vi prøvde igjen på søndag. Møte, sykkelmekking og middag. Denne gangen gikk det litt bedre. Men tre middager på rad man ikke har laget et bra :D Iallefall når det endte i en frokost også.

Selv om forkjølelsen er bedre, er det ikke alt annet som er bra. Da er det godt å bare være. Å finne seg en armkrok, eller et fang, hvilken som helst egentlig (men det gjør jo ingenting når kjæresten til frøkna er opptatt med fotball, da kan jeg låne henne...), prate litt og høre mest. Å bare få være seg selv, på godt og vondt. Av og til er det godt å bare være sammen, uten å være sammen. Selv om det ikke gir mening. Man trenger ikke alltid snakke, eller gjøre noe sammen for kunne være sammen. Å være sammen hver for seg kan være godt det også.