Om å se det positive i ting...

I går ble det bestemt at jeg ikke skal jobbe mer akkurat nå. Vi utsetter det i minst et par måneder. Jeg har feber, jeg hoster til jeg spyr, jeg er tett i nesen og i morra skal jeg stå opp tidlig for å ringe legen. (Nei, jeg har IKKE influensa, for den er jeg vaksinert mot, jeg regner med det er astma og bronkitt :P)

Men på den positive sida, har jeg nå all verdens tid til å konsentrere meg om den siste øvinga på skolen (og den delen av den nest siste som jeg ikke fikk til, fikk godkjen likevel, men bør prøve på før eksamen), eksamenslesinga og julegaver.

For ikke å snakke om Julekjolen. Den O'store Julekjolen. Jeg må bare ut og kjøpe tråd til symaskina og ny glidelås først... Men det blir når jeg er ferdig å ha feber :P

Kan brødbaking redde verden? Og andre helter...

Som et svar på Kristoffers innlegg om "Hvordan brødbaking kan redde verden" føler jeg med forpliktet til å fortelle bakgrunnen for historien. (Jmf. Kristoffers første avsnitt) Etter lørdagsmøtet i Betania for noen uker siden ble Kristoffer, Erlend og jeg med hjem til Merethe. Vi skulle spise kvelds og se film. Etter mye om og men falt valget på "The Fifth Element". En Bruce Willis-film. Litt ut i filmen detter det ut av meg: "Gutta i BUF redder alt for sjeldent verden!" Hvorpå Kristoffer svarer: "Men kan han (red anm: Bruce Willis) bake brød?!"
 På vei hjem i går snakka vi litt om at ingen av oss enda hadde blogga det sitatet og Kristoffer følte tydeligvis for å  gjøre noe med det selv ;)

Men når jeg tenker meg om så er det ikke bare gutta i BUF som er dårlige til å redde verden. Jeg tror ikke jeg kjenner noen andre som driver med det heller. Kjedelig. Med så mange Gløsere i min omgangskrest burde det vel iallefall være potensiale for å kunne bli noen iallefall?

Fra en ikke-pedagog

Nå sitter jeg barnevakt for min tidligere nabo Margrethe. Den unge damen er nå 3,5 år og har mye på hjertet. Om enn ikke i dag, når hun er syk.
På sengekanten i dag skulle vi lese om Pulverheksa. Pulverheksa hadde ei syk kråke, Pokus, og måtte gå til Frossenfjell for å hente med pulver. Stakkar Margrethe ble mer og mer forvirra ettersom vi leste, for "Hva er pulver for noe?". Når spørsmålet kom for tredje gang fant jeg ut at boka hadde tydeligvis ikke tenkt å forklare det, så da var det vel opp til meg da. Så ut på kjøkkenet gikk jeg. Noe måtte jeg vel finne som egna seg til demonstrasjon?

PUFFET HAVRE! Oppi ei skål og inn på soverommet. Vi knuste mellom fingrene og fikk pulver. Så NÅ vet vi hva pulver er.

Pulverheksa fant pulver hun også, så kråka ble frisk igjen.

Men vi er ikke helt sikker på om det er lov å lage pulver i senga, så vi tror ikke vi skal fortelle det til mamma ;)

Julegaver

Jeg elsker å gi vekk hjemmelagde julegaver. Andre hjemmelagde gaver også, for den del. Bare fordi jeg blir så glad hvis noen blir glad for det jeg har lagt ned tid og energi i det.

Men det hele er litt tosidig. For jeg har jo ikke helt troa på hverken meg selv eller andre (det er der den der andre blogge kommer inn, for å reklamere/minne dere litt på den), så det er ikke alltid like lett å tro at vedkommende som får en gave faktisk liker den så godt som vedkommende sier. Det skjer en feilkobling inne i hodet mitt et sted. Det er litt trist.

Iallefall. Det jeg skal frem til, er at jeg nå sitter og planlegger og produserer julegaver. Men i skole/eksamen og jobbing strekker ikke tida helt til. Så jeg prioriterer akkurat nå. Tantesnuppa har foreløbig fått kjøpegave, så kan det hende tante rekker å strikke noe smått etterhvert. Småtrolla i Ålesund SKAL jeg strikke til, men det er uansett noe lite, men det tar jo litt tid siden det nå er 5 av dem, og det stadig blir fler (har jo blitt et mer siden forrige jul). Så er det alle venner. Her sliter jeg. Hvem skal få? Hva skal hvem få? Hva skal lages, hva skal kjøpes og hva skal evt. være opplevelser? Det tar på dette!

Nå har jeg en tendens til å bestemme selv, og jeg er ikke alltid like nøye på om jeg får fra de jeg gir til (selv om det har en tendens til å gi dårlig samvittighet hos noen). Men jeg lurer nå likevel. Ønsker du deg julegave fra meg?

Sunnmøringen i meg :D

Det er ikke ofte jeg bryr meg om å være sunnmøring. Det er ikke alltid jeg bryr meg om fotball heller. Men i dag bryr jeg meg visst om begge deler. Det er nesten så jeg føler for å sette meg på neste buss til farmor og resten av slekta i Ålesund for å være med på feiringa (ikke at jeg tror farmor bryr seg, men onklene mine bryr seg nok litt mer...)! Men jeg nøyer meg med å gratulere Kristoffer med bursdagen og vise frem bursdagsgaven han fikk på fredag. Jeg sier bare en ting, skal jeg heie på fotball så blir det nok Aafk, men før jeg strikker noe med oransje igjen, skal jeg være sabla forelska og ha fortrengt hvor grusomt fælt det var denne gangen :P

Min lillesøster

Noen er store, andre er små, og kommer aldri til å bli store, selv om de skulle ønske det... Hele artikkelen har jeg liggende har hjemme

Ny blogg

En lukka blogg med bare tanker. Man må ha invitasjon for å lese. Den kommer til å handle om å bli frisk.

http://veienut.blogspot.com