I disse dager venter jeg på at min storesøster skal føde. Nummer 2. Hun er rett og slett på overtid, så kanskje det skjer i dette øyeblikk? Hvem vet…
Iallefall, jeg har jo visst om dette siden i fjor sommer, og planen var da at det lille vidunderet skulle få nytt teppe. Kjedelig, brunt, rillestrikka teppe i alpakka. Og jeg starta med godt mot. Og rakk opp igjen, fordi det ikke kom til å bli nok garn. Men det ble for tøft. Rett og slett for kjedelig med for stivt garn. Så i juleferien fant jeg ut at jeg skulle strikke et annet teppe. Fra Sandnesgarn faktisk. Mamma hadde mønsteret i et Familien, mens jeg hadde det i et hefte hjemme hos meg selv. Nye regnestykker måtte på plass. Nei, ikke nok garn nei. Og når garnet var kjøpt på salg på Hadeland Glassverk, var den lite sansynlig å få tak i mer identisk. Så når jeg kom tilbake til trondheim, veide jeg det naturhvit tynn alpakka jeg hadde likkende fra nettopp Sandnes, og fant ut at det skulle bli akkurat nok.
Så med godt mot satte jeg i gang. Og hvilket fantastisk strikketøy, selv om omkretsen ble noe stor etterhvert. Og blonden ytterst fikk jeg bare ikke til, og iallefall ikke med det tidspresset jeg hadde på slutten (teppet måtte jo sendes så det var fremme til termin!).
Men her er det iallefall, i all sin prakt:
Og detaljbilde:
Nå er teppet fremme hos storesøster, og bare venter på noen å pakke inn ![]()
1 ytring(er):
Imponerende!!!!
Legg inn en kommentar