Kosekanin

En hvar baby trenger noe å kose med. En bamse, en klut eller noe annet.

Og når man venter opp til flere babyer i familien/vennekretsen, hva er vel bedre enn å lage en koseklutbamse selv?

På en av de bloggene jeg leser fast, finnes denne Cuddly, som bloggforfatteren har skrevet mønster på selv. Nå har jeg laget ikke minre enn 3 av sorten, og en av dem er sendt avgårde sammen med teppet i forrige innlegg. Den (og den min lillesøster har laga) gjorde i allefall stor lykke hos snart 3 år gammel storesøster (både snart 3 år og snart storesøster altså) som stakk av med begge to, og sa MIN.

En laget i PT Petunia, og to i dobbel Drops Safran, begge på pinne 3,5, og begge med opprekt rosa Muskat inne i hodet. Og ansikt i broderigarn fra Søstrene Grene.

TOTORO!

Har man først sett filmen “Min Nabo Totoro” er man fortapt. I dette deilig vesenet og i japanske (barne)tegnefilmer.

Så når jeg fant et vottemønster med Totoro på, måtte det jo bli votter til superfan Erlend. Og mønster ble printa, og han kjøpte til og med garn selv. Men det varte og rakk. Ikke er mønsterstrikk med to tråder og farger helt min greie, og når jeg i tillegg har vært syk de siste årene, med hull konsentrasjon, har de rett og slett ikke blitt prioritert.

Men på fredag kom dagen. Rett etter midnatt la jeg opp, og strikka første vrangbord og første del av mønsteret før jeg la meg. Første vott var ferdig (minus tommel) ut på ettermiddagen, og den vordende eier ble innkalt til prøving. (Vel, strengt tatt ville jeg bare ha hans venstre hånd, men han ville nå absolutt være med da, så da fikk han det..) Størrelsen ble godkjent, og når han gikk hjem, var det bare å sette i gang med nummer to. Da jeg la meg natt til lørdag, var jeg ferdig med 1,5 vott. Lørdag fullførte jeg nr 2, festa tråder, og strikka 1,5 tommel. Så i dag når jeg sto opp, var det bare å strikke de 10 siste omgangene på siste tommel, og feste de siste 6 trådene. Så ble vottene vaska litt i Milo, og den vordende eier informert om tingenes tilstand.

Og den lykkelige eieren gikk ut herifra for noen ganske få timer med fortsatt fuktige votter (men heldigvis ferdig dampa) og et salig glis. La oss håpe på noen få kalde dager til før våren kommer for alvor

Harde fakta:

Mønster fra Brella på Ravelry

Sandnes Smart, ett nøste grått, og måtte akkurat sprette nøste to av de hvite.

Pinne 4 (oppgitt 3,5 i mønsteret og på garnet, men da hadde de neppe blitt passe til noe herrehånd)

Babyteppe

I disse dager venter jeg på at min storesøster skal føde. Nummer 2. Hun er rett og slett på overtid, så kanskje det skjer i dette øyeblikk? Hvem vet…

Iallefall, jeg har jo visst om dette siden i fjor sommer, og planen var da at det lille vidunderet skulle få nytt teppe. Kjedelig, brunt, rillestrikka teppe i alpakka. Og jeg starta med godt mot. Og rakk opp igjen, fordi det ikke kom til å bli nok garn. Men det ble for tøft. Rett og slett for kjedelig med for stivt garn. Så i juleferien fant jeg ut at jeg skulle strikke et annet teppe. Fra Sandnesgarn faktisk. Mamma hadde mønsteret i et Familien, mens jeg hadde det i et hefte hjemme hos meg selv. Nye regnestykker måtte på plass. Nei, ikke nok garn nei. Og når garnet var kjøpt på salg på Hadeland Glassverk, var den lite sansynlig å få tak i mer identisk. Så når jeg kom tilbake til trondheim, veide jeg det naturhvit tynn alpakka jeg hadde likkende fra nettopp Sandnes, og fant ut at det skulle bli akkurat nok.

Så med godt mot satte jeg i gang. Og hvilket fantastisk strikketøy, selv om omkretsen ble noe stor etterhvert. Og blonden ytterst fikk jeg bare ikke til, og iallefall ikke med det tidspresset jeg hadde på slutten (teppet måtte jo sendes så det var fremme til termin!).

Men her er det iallefall, i all sin prakt:

Og detaljbilde:

Nå er teppet fremme hos storesøster, og bare venter på noen å pakke inn

Morsdag

Ellen, Victoria og jeg feirer våre mødre. Kake fra obs. Til mor.

Published with Blogger-droid v2.0.4

At the cross

Published with Blogger-droid v2.0.4

Bursdagsbamse

I går (og litt i dag) feira jeg bursdagen min. I den anledning måtte jeg lage kake. 2 for å være nøyaktig. Hadde ikke tid til mer. Kaken over ble en av dem. Sjokoladekake, dekorert med smørkrem. Godkjent av de to (små)barna som fikk, og sannelig av oss store (barna) også. Søknad ble med dette sendt for å få lage kake til neste dåp i familien :) Og den ble innvilget  ;)

Form og oppskrift fra Cacas. Fargene er vel også derifra, men ogsp julegave fra USA

Published with Blogger-droid v2.0.3

Den ærlige sannhet

Og her skal det bakes to ulike ting i morra? Skeptisk altså..

Published with Blogger-droid v2.0.1

Førjulskos

Lillesøster og Ingrid pynter pepperkakehus og baker kakemenn. Jeg er assistent på kjøkkenet :)

Published with Blogger-droid v2.0.1

Do-pynt?

Noen var på besøk her om dagen, og fant merkemaskina mi. Det resulterte i at jeg plutselig oppdaga denne på veggen over do et par dager senere...

Published with Blogger-droid v2.0.1

Backstreet Boys - Quit Playing Games (With My Heart)

Selv om dette er en klissesang av dimensjoner, tørr jeg påstå at enkelte i mitt liv burde høre på teksten.Men å gjøre som det ble foreslått her, med å sette vedkommende i første etasjen på Mercur (kjøpesenter i Trondheim) og så gå opp en etasje eller to for å synge den selv til nevnte vedkommende, tror jeg utgår.

Hva skal man egentlig si?

Det er over 10 år siden jeg slutta å være medlem i AUF. Det er over 10 år siden den sommeren jeg var på AUFs sommerleir på Utøya. Nå er jeg aktiv i et annet ungdomsparti. Men likevel. Jeg sitter like ved bredden av Tyrifjorden og ser tv. Hadde jeg ikke blitt en kristen, hadde jeg da vært der? Den sommerleiren jeg skal senere i sommer, er den trygg? Man gjør seg mange tanker i en slik stund.
Jeg kjenner noen som kjenner noen. Jeg kjenner flere som kjenner noen faktisk. Lillesøster og jeg var en tur inne i Hønefoss i dag. Der var det også tent lys midt på torget. Vi kjørte forbi sykehuset der flere av de skadde ligger. Hvorfor vi var i Hønefoss? Fordi den planlagte turen til Sandvika ble avlyst når veien ble stengt. Hovedveien går jo rett forbi Utøya. Storesøster skulle kjørt den jobben til og fra jobb, både i går og i dag, men måtte kjøre dobbelt så langt for å komme frem.
Som lillesøster sier “heldigvis var ingen av våre venner der”. Nei, men mange HADDE venner der. Venner, familie og bekjente. Det kunne vært sommerleiren MINE venner var på i slutten av juni. Det kunne, det kunne, det kunne….

Lykke

Tester blogging fra mobilen. Et eller annet sted på det bildet, befinner Ellen og Victoria...

Published with Blogger-droid v1.7.3

Favoritthobbyen med avleggere

aI gamle dager, da valgfag fortsatt fantes på timeplanen, hadde jeg et fag som stort sett gikk ut på å skrive bokrapporter. Jeg leste bøker og skrev om dem. Når jeg tenker meg om, burde vel dette vært favorittfaget, siden jeg simpelthen ELSKER å lese. Jeg lære nok ikke å lese så mye tidligere enn normalt, men når jeg først gjørde det, leste jeg vel alt jeg kom over. Både mormors og pappas bokhyller ble jevnlig frekventert, og etterhvert også biblioteket. Så når min gode venn Erlend har for noen år siden kjøpte seg spillet Stormenes Tid, kobla jeg ganske kjapt at dette var bygd på noe jeg hadde sett i bokhylla til pappan min. Av ymse årsaker orka jeg ikke være med å spille, men når jeg først fikk kloa i bøkene, gikk lesinga ganske kjapt unna, og jeg kunne informere (antageligvis til stor frustrasjon) om bakgrunnen til ymse i spillet.

Ikke lenge etter fikk jeg høre at oppfølgeren I All Evighet skulle komme, og jeg fikk ganske kjapt tak i den også og raste igjennom den på et tidspunkt der jeg egentlig ikke var i stand til å lese noe som helst.

I dag har jeg gjort enda et kjøpt i denne “besettelsen”. Ganske lenge har jeg visst at det fantes en filmatisering av Stormenes Tid tilgjengelig på Platekompaniet, men jeg har ikke tatt meg råd til å kjøpe den. Men i dag gjorde jeg det. Min første tv-serie dvdboks.

(Bilde lånt fra Platekompaniet)

Nå får jeg ikke starta på tv-serien på et par dager enda, men som dere skjønner, kan jeg anbefale boka(bøkene) på det varmeste. Liker du Eventyr, intriger, middelalder, kjærlighet, krig og ja, den har det meste man kan ønske seg.

Interiørblogger

Det siste året har jeg lest stadig fler interiørblogger, og kanskje ikke like mange hobbyblogger. Blandt disse finner du Den gode feen, hvitstil.com, villavonkrogh og Emmelines blandt mange fler. Felles for disse er nok at det er mange som vandrer i den delen av blogglandia som allerede har hørt om dem. De får priser, dukker opp på tv og i aviser og jeg vet ikke hva.

Nå har ikke jeg noe behov for å kopiere alle disse, i mine øyne, perfekte og vellykkede menneskene, men jeg lar meg inspirere til å gjøre noe hjemme hos meg selv. Jeg er jo i den stilling at jeg bor i  leid leilighet med møbler som enten er arva, eller iallefall ikke kjøpt for å passe der de står i dag. (Som jo er straffa for å flytte ca en gang i året i 10 år…)

Men nå har jeg en plan! Jeg skal kvitte meg med unødig skrimmelskramel (2,5 banankasse med bøker og ting står allerede klar til å bli kjørt på Fretex, og en banankasse ble rett og slett kastet i søpla). En del møbler skal jeg prøve å male hvite nå, slik at de rett og slett passer bedre sammen og når jeg kjøper noe til leiligheta, skal det ikke være på impuls (helst), men ha en plan. Vi får se hvor lenge det varer

Men nå kan jeg iallefall dalle meg til å vise litt bilder, siden jeg fant kamerakabelen under generalopprydning på soverommet i går! Juhu!

Mine to små GreenGate skåler og Latte-krus (saklig, som om jeg drikker kaffe i noe form). Jeg gikk for grønn med hvite prikker, siden det stortsett er grønt over alt på stua mi.

Skilt kjøpt på EmmaHouse, jeg kom til at ingen kan vel enda protestere på det som står (siden de som har prøvd det ene, ikke har prøvd det andre ), men jeg tar gjerne en utfordring

Og til slutt beviset på at jeg har malt møbler. Helt alene. Ute foreldre. Bare på telefonen. Jeg har foreløbig malt den dokumenterte krakk-trappa, en puff og ute-kosten (starta med kosten for å øve…). Dessverre er ikke alt riktig helt ferdig, siden jeg maler med oljemaling og er avhengig av å gjøre det ute, og det trønderske været ikke er helt sammarbeidsvillig på den fronten. Så bittelitt pussing og et lite strøk med kosten, så er de påbegynte maleprosjektene ferdige, så tenker jeg at jeg skal starte på de neste. TV-benken står først i køa, så får vi se hvor langt jeg kommer, både med tanke på mengde maling og lengden på oppholdsværet…

Om å bli voksen…

Har det noen gang skjedd deg, at akkurat NÅ, i dette øyeblikket, var det en overgang i ditt liv? For eksempel, at NÅ er du voksen.

Jeg har tenkt litt på det i det siste. Når ble jeg egentlig voksen? Er jeg egentlig voksen? Egentlig tror jeg at jeg på mange måter alltid har vært voksen. Jeg var alltid den veslevoksne jenta som tok de fornuftige avgjørelsene. Helt fra jeg var så liten at jeg ikke husker det selv engang. Det har altså blitt meg fortalt. På mange måter tror jeg dette har forma meg, på fler måter enn jeg selv er klar over. Innimellom tror jeg vi alle får et akutt anfall av barnslig. At vi gjør noe som får andre til å se rart på oss, og tenke at “seriøst? Ikke litt voksen engang?”.

Nå har jeg, i en alder av fryktingytende 28, innsett at jeg nok på de fleste måter er voksen. Jeg er fortsatt ikke ferdig å studere, jeg har ikke hverken mann eller barn, ikke kjøpt leilighet eller bil, men jeg er voksen. Jeg har det fulle ansvaret for meg selv. Gjøre jeg noe bra, er det min egen “skyld”, gjør jeg noe veldig dumt, er det også min egen skyld. Jeg skulle ønske jeg hadde et tidspunkt. For eksempel “forrige onsdag klokka kvart på 4, DA ble jeg voksen”, og etter det tok jeg bare lure, fornuftige ansvarsbevisste avgjørelser. Men nei, det er nok en følelse som kommer snikende. At jeg kjøper interiørblader i steden for sladreblader (ikke at jeg egentlig noen gang har gjort det, men dere skjønner poenget?), jeg handler klær på nye butikker, som åpenbart har en eldre målgruppe, eller at jeg plutselig synes middagen min bør ha grønnsaker i seg, fordi det er jo godt.  Ikke at jeg plutselig maler alle møblene og kjøper mye nytt, eller at jeg plutselig bruker helt andre klær enn før, eller at jeg spiser mye lurere enn før, men jeg har lyst.

Snart, kanskje til høsten, da skal jeg bli skikkelig voksen,. Du vet, tørre si hva jeg mener høyt, akseptere at hvis jeg skulle dø i trafikken eller noe, vil det stå i avisene “kvinne, 28” og ikke “jente”. Jeg skal kjøpe fornuftige ting, og gjøre lure ting. Snart. Men ikke i dag. I dag tror jeg ikke jeg er voksen nok til det…