Skal bare...

Alle vi som har sett Albert Åberg, har hørt denne setningen før... Men av og til kjennes det ut som en stakkar "skal bare" så mye, at man knapt få gjort noe som helst... Iallfall... Litt sånn plutselig fikk jeg overnattingsbesøk denne uka. Ei venninne som skulle en tur på sykehuset, og siden jeg støtt har besøk som skal på sykehuset, tenkte jeg at en fra eller til spiller jo ingen rolle. Men min venninne har bare nylig tatt lappen, og kjøring på mange felt med mange biler, ble litt skummelt. Og jeg har ingen problemer med å sympatisere, jeg var rimelig nervøs første gangen jeg satt bak rattet i en fremmed by jeg også... Da ble slik at jeg kjørte henne ned til timen hennes (med hennes bil) og satt der å venta til hun var ferdig.

I veska hadde jeg naturligvis et håndarbeid (selv om ny MINDRE veske og VOKSENDE håndarbeid ikke er tidenes kombinasjon... Overraskende nok :P )

Lørdag formiddag ble min nye hekladuk ferdig og lagt på. Ønska meg nemlig en liten duk til å ha på det lille bordet jeg har ute. Gjerne nøytral og som kan ligge ute hele sommeren. Valget falt på å gjøre noe selv, med garn jeg har arvet. Tok et mønster jeg har laga før og bare fortsatte økningene til jeg ikke gadd mer. Og uten noe måling traff jeg helt perfekt! Ca 2,5 nøster Solberg Fiol, nål 2,5 og en liten uke, gav dette resultatet;

Har hengt duklodd i spissene, både for å strekke t og holde på plass, og jeg har som et ekstperiment hatt på imprigneringsspray, så kanksje den ikke trekker til seg for mye pollen og regn utover...